I Spania Ferie Reise » Fakta om Spania

Om Språk og Festivaler i Spania

SpaniaNett — Sun, 11 Oct 2009 14:05:32 +0000

Språk i Spania

Katalansk eller dens lokale dialekt, ibicenco, gjennomgår en sterk fornyelse. I avsides liggende landsbyer har man alltid snakket dialekten, til tross for at den var barndyst under Franco. Mens kastiljansk spansk fortsetter å bli undervist i skolen, er veiskilt, noen aviser og lokalbefolkningens samtaler nå vanligvis på katalansk. I denne boken bruker vi ibicenco-versjonen av stedsnavn der denne er i bruk på øyene.
Mange snakker engelsk og tysk i barer og på restauranter på begge øyene, men lokalbefolkningen setter alltid pris på å bli tilsnakket på sitt eget språk.

Festivaler i Spania
Tilbakevendende festivaler der en feirer helgener er noe av det som holder kulturtradisjonene i hevd. De blir feiret med iver og glød og gir oss muligheter til å beundre de draktene og dansene som er spesielle for øya, og å lytte til de gamle fiskernes sang.
Ettersom hver by har ulike helgedager, er det gode muligheter for de fleste besøkende å kunne delta i en eller annen festlighet. En typisk dag vil inneholde demonstrasjoner av folkedanser på byens torg, som er pyntet med flagg. Så følger en sakte prosesjon ut av byen der man bærer en figtu’ som skal forestille den aktuelle helgenen. Dansingen, festingen og drikkingen fortsetter langt inn i natten.
De store feiringene er imidlertid karnevalet i februar, Semana Santa, eller den stille uke, uken far påske, maidagen i Santa Eulåria, og 4.-8.august i Eivissa. Denne siste uka er viet Santa Maria de Las Nesas, snaens frue og lbizas skytshelgen, feiret med en rekke parader, fyr verken, en spesiell konsert for det brede lag av folket og forestillinger i gatene.

Arkitektur i Spania og på Ibiza

SpaniaNett — Sun, 11 Oct 2009 13:39:30 +0000

Les dette om arkitektur på Ibiza øya i Spania
Ibizas iøynefallende landlige arkitektur er blitt kopiert over hele verden, noe som er ironisk i og med at
den stammer fra de enkle bonde- gårdene som verken har plan eller god fonsi. Landlige hus ble bygd som en enkel kasse slik at flere kasser lett kunne foyes til etter hvert som det ble flere i familien. Veggene var tykke for å holde på den kjølige luften og vin duene små for å holde ute den brennende sola. Samværet i familien fant sted i det skyggefulle vindfanget (porxet), som også tjente som lager for frukt og grønnsaker.

Takene var flate og gjort vanntette med trekull, leire og
tørket tang, og en brønn og en ovn av leire var vanligvis utendørs. I dag har deling og atter deling av eiendommene medført at hele øya har lave steingjerder på kryss og tvers. Hver teig kalles en tanqvaes, og hvert hus har en ørliten inngjerdet hage, eller es tancs, med noen få grønnsaker og palmetrær og noen steder en blendende bougainvillea eller hibiskus.

Mange store arkitekter er blitt inspirert av enkelheten i husene på Ibiza. Walter Gropius, grunnleggeren av Bauhaus-bevegelsen, den store kubisten Le Corbusier,
JosepLluisSert ogllrwin llroner tilbrakte alle en tid herfra 1950-tallet og utover. En mengde luksuriøse villaer som ble bygd på 1970-tallet, har hatt disse husene som modell. Men for å få se de vakreste originale husene på Ibiza, må man ta en tur utpå landet rundt Sant Carles eller gå opp bakkene utenfor Santa Eulåria til den lille kirken som er omgitt av en klynge av blendende hvite sukkerbiter.

Politikk i Spania fra 1975 og fremover

SpaniaNett — Sun, 17 May 2009 16:57:33 +0000

Les dette om Spansk politikk og se om de kjenner Spania så godt som du tror?

Etter diktator Francisco Franco døde i 1975, som hadde hatt makten siden slutten av den spanske borgerkrigen i 1939, demokrati ble restaurert i Spania etter en periode som er kjent som den spanske overgangen som varte fra 1975 til 1978.

I denne perioden ble landet skiftet styresett, fra Franco diktatur til et konstitusjonelt monarki. Under statsminister Adolfo Suárez godkjent man 1977 politisk reform i 1977 og dagens spanske Grunnloven ble innført i 1978. Suárez styrte landet fra 1976 til 1982.

På 23. februar 1981 tok en gruppe opprørere fra Guardia Civil Kongressen med den hensikt å etablere et militært diktatur. Men det store flertallet av de militære styrkene opprettholdt sin lojalitet til den spanske King Don Juan Carlos I, som brukte hans kongelige myndighet til å hindre kupp.

Spania ble med i NATO tidlig i 1982. I oktober samme år vant Sosialistisk Workers Party Sosialistisk Obrero Español (PSOE), ledet av Felipe González Márquez, valg til Kongressen og Senatet med et absolutt flertall. PSOE også mottatt et absolutt flertall i valget i 1986 og 1989. PSOE under ledelse av González styrte landet i løpet av de neste 13 år. Under sitt sikt funksjonstid utviklet spansk velferdsstaten, modell for regionalt selvstyre og gjennomført store reformer i sosialpolitikk, som ble neglisjert på grunn av tidligere diktatur. For tiden kan også være mer politiske skandalene og de spanske Sosialistisk regjeringens ulovlig anti-terrorisme kraft. 1986 Spania gikk inn i EU.

I mars 1996, tok over landets styresett av Partido Popular (PP) og José María Aznar, som har vunnet nesten halvparten av setene i Kongressen. Aznar besluttet å liberalize økonomien med program av privatisering, arbeidsmarkedet reform og tok trinn og tiltak for økt konkurranse i enkelte markeder, særlig telekommunikasjon. I første mandat til Aznar, Spania møtte EU kriterier for medlemskap i pengeunionen. I denne perioden, Spania deltok, sammen med USA og andre allierte land i NATOs militære operasjoner i Jugoslavia. Spania også deltok i Kosovo-krigen i 1999, og de spanske militære styrkene og noen enheter fra spansk politi deltok i de fredsbevarende styrkene i Bosnia (Ifor, SFOR) og Kosovo (KFOR).

PP hadde et absolutt flertall i begge kamre av Cortes Generales Ales ved valget i mars 2000. Dette resultatet gjorde det mulig for Aznar å danne regjering uten at du trenger støtte fra andre politiske grupperinger, for eksempel hans tidligere regjering. Aznar er en besluttsom forsvarer av de transatlantiske forbindelser og krigen mot terrorisme. Begrepet funksjonstid er preget av sosial omveltning gjennom noen lover og vedtak (endringer i opplæringslova, Irak-krigen i 2003, senkingen av Prestige olje tanker i 2002, bombeaksjonene i Madrid i 2004) som en del av befolkningen er ikke tillatt. Før 2004-valget, utnevnt Aznar, daværende nestleder statsminister Mariano Rajoy som kandidat til PP.

Spansk Sosialistisk Workers’ Party, PSOE vant valget. José Luis Rodríguez Zapatero ble valgt til statsminister. De tre viktigste tiltakene i begynnelsen av hans sikt var 50 prosent representasjon av kvinner i kabinettet regjeringen, tilbaketrekning av spanske soldater i Irak og godkjenning av homofile ekteskap.

Spania naturressurser omfatter: turisme, stål, tekstiler og lær industrien.

SpaniaNett — Sun, 17 May 2009 16:56:03 +0000

Industri i Spania

I Spania har produsert, blant annet tekstiler, jern og stål, bilmotorer, kjemiske produkter, klær, sko, skip, raffinerte petroleumsprodukter og sement. Betydelig er også mat prosessindustrien inkludert drikke og transport materiale. Spania er en av de store vin produsenter. Produksjonen i 2003 utgjorde om lag 30 millioner hectoliters. Jern og stål industrien var, før hans konvertering i 1990, samlet i Bilbao, Santander, Oviedo og Avilés.

Energi i Spania

Energibehovet i Spania har siden 2002 økt med 3,5 prosent per år med enkelte variasjoner, for eksempel i 2003 økningen var 7 prosent per år. Forbruk fra 2002 til 2006 har økt fra 211.500 GWh til 253.600 GWh.

Året 2003 var 48,9 prosent av energien i Spania av energi fra atomkraft (16 422 000 tå eller tusen tonn olje) og 21,7 prosent var produsert av kull planter. Elektrisitetsproduksjon fra Hydro og andre fornybare energikilder som vind, øker fra år til år.

Noen år tilbake, den teoretiske kapasiteten til å produsere energi i Spania for flere vindparker enn kjernekraft og landet er den nest største vindenergi produsent, etter Tyskland. Spania og Tyskland i 2005 produsert mer strøm fra vindparker enn fra vannkraftverkene.

Demografi i Spania

SpaniaNett — Sun, 17 May 2009 16:49:46 +0000

I mange år Spania var en jevn befolkning på 40 millioner kroner, veksten vært stabil på grunn av lav fødselen tallene. I løpet av 2000 har imidlertid folketallet økte raskt, takket være innvandring, spesielt fra Latin-Amerika og i Romania og i 2006 passerte 45 millioner. Landet hadde 45,12 millioner kroner 1. januar 2007 under den spanske Central Statistikk (Instituto Nacional de Estadisticas, Ine). Av de 44 708 964 innbyggere i henhold til spansk Central Statistikk 1. januar 2006 er 3,7 millioner lovlige innvandrere. Mer enn en million av dem er Romanians, om lag en halv million marokkanere, en halv million til ECUADORIAN og 270 000 colombianere. Det er også en minoritet nämnbar britiske og tyske innvandrere. I 2005 alene, Spanias innvandrer befolkningen vokste med 700 000. Av befolkningen er nå 10 prosent var født i utlandet, noe som betyr at Spania har Europas høyeste innvandring.

For religion vurderer katolisisme, med minoriteter av muslimer og protestanter.

Spanias grunnlov anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status.

Spansk er offisielt språk, men i enkelte regioner talte andre språk. Uten å nevne dem ved navn den spanske grunnloven anerkjenner retten for regionale språk å være offisiell med spansk i sine respektive autonome regioner. Følgende språk er offisielt med den spanske under spansk lov:

* Catalan (Català) i Catalonia (Catalunya) og Balearene (Illes Balears), Valencia (Valencia) og den østlige delen av Aragon (Arago). Det kan nevnes at mallorquina (Balearene) og Valencian er varianter av katalansk, men begge har visse grammatikalske forskjeller, slik som dine egne ord.
* Basque (Euskara) i Baskerlandet (Euskadi) og deler av Navarra (Nafarroa).
* Galician (Gallego) i Galicia (Galicia eller Galiza).
* Oksitansk (den aranesiska dialekt) i Val d’Aran i Catalonia.

Katalansk, galicisk, aranesiska og spansk (Castilian), alle opprinnelig fra latin, og noen av dem har sine egne dialekter, noen sett på som separate språk ved sine høyttalere. Et spesielt eksempel er Valencian, som er en variant av katalansk, og har offisiell status i Valencia.

Det er også noen andre overlevende Romance minoritet språk, nemlig Asturisk i Asturias og deler av Leon, Zamora og Salamanca og extremaduriska i Caceres og Salamanca, aragonsk i Aragon, samt noen portugisiske dialekter snakkes i landsbyer nær grensen til Portugal. Disse har imidlertid ingen offisiell status.

Om Geografi og Klima i Spania

SpaniaNett — Sun, 17 May 2009 16:48:45 +0000

Fastlands-Spania er dominert av høye fjell og fjellkjeder som Pyrenéene og Sierra Nevada. Flere store elver som strømmer fra disse høyder, slik som Tajo, den Ebro, Duero, Guadiana og Guadalquivir. Langs kysten er suspendert vidder, det største ligger ved Guadalquivir i Andalusia og i øst er suspendert slettene med middels elver Segura, Júcar og Turia. Spania grensen i øst til Middelhavet, i nord mot Biscayabukten og i vest mot Atlanterhavet. Balearene ligger i Middelhavet og Kanariøyene i Atlanterhavet utenfor kysten av Afrika.

Spanias klima kan deles inn i fire områder:

* Middelhavet: meste subtropiske vær i øst og sør i landet, og mye regn på våren og høsten. Milde vintre.
* Tyskland: Kontinentalt.Kalla vintre (mye snø i nord) og varme somre.
* Nordatlantiske kysten: Nedbør hovedsakelig i vinterhalvåret, med milde, litt kaldt, somre.
* Kanariøyene: subtropiske været i ferd med tropisk, med milde temperaturer (18 ° C til 24 ° C) gjennom året.

Fakta om Spania

SpaniaNett — Sun, 17 May 2009 13:22:07 +0000

Her er Spania fakta du kanskje ikke visste om fra før.
Spania (Spansk España, fullt navn Reino de España) er et konstitusjonelt monarki i den iberiske halvøy i southwestern Europa, grenser til Portugal, Frankrike, Andorra og Storbritannia (via Gibraltar) og via Ceuta og Melilla også til Marokko. Spania tilhører den archipelagos av Balearene i det vestlige Middelhavet og Kanariøyene utenfor Afrika. Spanias hovedstad er Madrid.

Spania er medlem av EU siden 1986 og NATOs militære allianse siden 1982. Historie: Spania ble grunnlagt i 1479 som forent land da Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castile forent kongedømmene i en personlig union. Samlingen ble etterfulgt av utvisning av jøder og muslimske maurerne etterfulgt av en økonomisk og kulturell tilbakegang. Under 1500s utvidede Spania som en stor koloni makt, og satt i store områder i Amerika. I 1600 var det konkurranse fra hovedsakelig Nederland og England. I løpet av 1800-tallet gitt ut mange av Spanias tidligere kolonier og imperiet var i tilbakegang. Spansk-amerikanske krigen var definitivt slutt på spansk dominans i Latin-Amerika.

1936-1939 genomled spanske borgerkrig (i den samme perioden var også en sosial revolusjon rom, spansk Revolution) som resulterte i en nasjonalistisk / Falangists med general Franco i ledelsen tok makten. Borgerkrigen mai på mange måter sees som et forspill til den andre verdenskrig, og mange av de nye taktikken er testet der, særlig i Nazi-Tyskland.

1940, regjeringen i General Franco av Spania som en ikke-krigførende part av Axis styrkene, som resulterte i utenlandske politiske isolasjon i etterkrigstidens perioden. 1947, en konstitusjonell endring, noe som medførte at monarkiet ble restaurert, men til tronen ville være ubesatt til General Franco døde. Franco døde i 1975 og Juan Carlos av Bourbon kom til makten og kunne begynne en demokratisering av Spania. 1978 innført en demokratisk grunnlov. 1981 Spania ble medlem av NATO. 1986 Spania ble medlem av EU.

Spania er i dag et konstitusjonelt monarki, ledet av en regjering (Presidente de Gobierno). Regjeringssjef fra 9. juli 2007 er José Luis Rodríguez Zapatero, som er leder av den spanske Sosialistisk Workers’ Party (PSOE).
Følg med i denne katergorien for mer fakta Spania